Skøyteløp i de olympiske leker

Skøyteløp for menn har vært på det olympiske programmet siden de første vinterlekene i 1924. Kvinnene fikk konkurrere i skøyteløp fra og med OL i 1960. Antallet distanser har variert gjennom årene. Nå konkurrerer mennene i distansene 2×500 meter, 1000 meter, 1500 meter, 5000 meter, 10 000 meter og lagtempo. Kvinnene konkurrerer i 2×500 meter, 1000 meter, 1500 meter, 3000 meter, 5000 meter og lagtempo. I tillegg konkurreres det også i kortbaneløp.

Kortbaneløp har bare vært på det olympiske programmet siden 1992. Sporten var en oppvisningsgren i 1988, før både kvinnene og mennene fikk konkurrere i 1992. Kortbaneløp foregår på en ishockeybane, som betyr at det er kort mellom svingene. I langdistanseløp på skøyter starter utøverne to og to (bortsett fra i lagtempo), mens i kortbaneløp starter løperne puljevis.

Kortbaneløp har blitt en publikumssuksess, ettersom sporten er rask, og det ofte skjer fall og uventede ting. Kortbaneløp for menn går over distansene 500 meter, 1000 meter, 1500 meter og 5000 meter for lag. Kvinnenes distanser er 500 meter, 1000 meter, 1500 meter og 3000 meter for lag. Norge har tatt mange olympiske medaljer innen skøyter, men norske utøvere har ikke klart å hevde seg innen kortbaneløp.